Oolong-te har alltid vært Taiwans særegne spesialitet. Kombinasjonen av subtropisk klima og høye fjell er ideelt for å få frem de fyldige, men samtidig lette nyansene i oolong.

Oolong-te er storbladete, delvis oksiderte teer. Til denne typen te brukes knoppene og [les mer...]]]>

Oksideringen fremskyndes ved å legge de ferske bladene i store bambusfat og kaste dem varsomt

Oolong-te har alltid vært Taiwans særegne spesialitet. Kombinasjonen av subtropisk klima og høye fjell er ideelt for å få frem de fyldige, men samtidig lette nyansene i oolong.

Oolong-te er storbladete, delvis oksiderte teer. Til denne typen te brukes knoppene og de to første bladene. Ofte brukes også de ytterste delene av grenene for å gi teen en mild, nøtteaktig smak. Oksideringen fremskyndes ved å legge de ferske bladene i store bambusfat og kaste dem varsomt.  På denne måten blir kanten av bladene lett brutt og de eteriske oljene i teen siver frem. Prosessen stoppes ved å riste bladene i vide jernpanner over åpen ild.

Oksideringsprosessen stoppes ved å riste bladene i vide jernpanner over åpen ild

Toppen av telykke er Wenshan Baozhong. Wenshan Baozhong dyrkes nord i Taiwan, med en total produksjon på kun 2,300 hektar. I 1850 eller deromkring fikk temakeren Anxi fra Fu-Keng-provinsen i Kina ideen om å pakke inn tebladene i små papirpakker. Denne måten å beskytte den ferdige teen på ville si at man kunne tørke bladene så og si hele. Bladene vris lett slik at mest mulig smak bevares under lagring og utvinnes i trekkingen av teen. Dette er en av de lettere oolongteene med 12% oksidering. Svarte teer er 100% oksidert og grønne teer ikke oksidert i det hele tatt.

Wenshang Baozhong karakteriseres av sin lett vridde form, sin intense grønnfarge på bladene, den lysegrønne fargen på avtrekket og sin elegante, blomsteraktige duft.

Den desidert beste måten å få frem smaken og virkestoffene i oolong-te er å brygge den i yi xing-kanner. Man fyller da kannen med bladene, heller over vann på 90 til 80 grader og heller avtrekket over i gong-fu-kopper etter et halvt til ett minutt. Gaiwan er også godt egnet til tillaging av oolong-teer.

For de som ønsker å ta tebryggingen til et nytt nivå, kan man investere i en yixing-kanne.

Navnet kommer fra byen Yixing i Jiangsu-provinsen. Her finner man den spesielle leiren som disse kannene er lagd av. Leirekanner fra dette området har vært i bruk siden Sung dynastiet på 1000-tallet og ble utviklet til [les mer...]]]> Hva er en yixing-kanne?

For de som ønsker å ta tebryggingen til et nytt nivå, kan man investere i en yixing-kanne.

Navnet kommer fra byen Yixing i Jiangsu-provinsen. Her finner man den spesielle leiren som disse kannene er lagd av. Leirekanner fra dette området har vært i bruk siden Sung dynastiet på 1000-tallet og ble utviklet til en egen kustform utover 1600 tallet. Fortsatt lages alle Yixingkanner for hånd og man vil finne makerens stempel på bunnen av kannen.

Kannene er stort sett mindre enn vestlige tekanner. De er ment til å tilberede en kopp av gangen og få mest mulig smak ut av tebladene dine. En yixing-kanne er en privat affære. Det var tradisjonelt helt kurant å dukke opp på besøk til venner eller på tehus i Kina med egen yixing-kanne til teen sin.

En ekte yixing-kanne kan kjennes igjen ved å lytte til klangen. Det skal være en lett metallisk lyd når du knipser på siden. Et annet kjennetegn er at lokket skal sitte helt tett. Dette kan sjekkes ved å fylle kannen med vann og holde en finger foran strålen. Det skal ikke komme noe vann ut ved lokket. Et helt tett lokk vil si at oksideringsprosessen i teen hindres så den ikke blir bitter under tillaging.

Hvorfor skal jeg kjøpe dette?

Leiren i Yixing har en unik porøs kvalitet som gjør at kannene herfra er både usedvanlig sterke og samtidig porøse. Dette gjør at teen holder på varmen lengre enn i en vanlig kanne og at smaken dermed får tid til å utvikle seg i vannet. Det bør bemerkes at dette også gjør at teen får et høyere koffeininnhold enn vanlig på grunn av at mer av koffeinen i bladene skilles ut.

Dertil vil en velbrukt kanne over tid settes inn med smak fra teen. Det sies at en velbrukt yixing-kanne trenger man bare helle vann i for å lage te.

Yixing-kanner egner seg perfekt til å tilberede pu-erh. Oolong-teer og kraftige svarte teer utvikler også nye dimensjoner i en slik kanne. Det er anbefalt å ha en kanne pr tetype for optimal effekt. Grønne og hvite teer kan brygges i yixing-kanne, men nettopp på grunn av at vannet holder en jevn, høy temperatur vil de lett kunne bli overtrukket.

Den høye plastisiteten til leiren gjør også at kanner av denne typen kan utformes uhyre kunstferdig. Leiren trekker seg også lite sammen ved brenning, så de holder godt på formen. Det vil si at du kan få alt fra helt vanlige tekanner til elaborate kunstverk til å brygge te i.

Og hvordan går dette for seg?

Leiren graves ut og las tørke i blokker et år før den knuses til et fint pulver. Deretter siles leirepulveret gjennom bambussiler for å få den jevn. Etter denne prosesses blir leiren rehydrert i rent vann og får soltørke. Deretter blir de ferdige blokkene solgt videre til tekannekunstnere. Disse vil da bearbeide leiren til den er helt fri for enhver luft før de tar fatt på utformingen.

Fargen på kannen vil hovedsaklig avhenge av varianten leire. De tre hovedtypene yixing leire er zisha, som gir de typiske rødbrune yixing kannene, banshalu, som gir kremhvite kanner og zhusha, som gir rosenrøde kanner. Dertil vil temperaturen og en eventuell blanding av disse tre typene yixing-leire kunne gi ulike fargekombinasjoner og nyanser fra purpur til grønt og sort.
Noen reagerer på at kannene er uglaserte, noe som man vanligvis skal unngå med leire. Alle Yixing-kanner er garantert rene for miljøgifter som bly og kadmium og kan derfor benyttes uten glasering.

Javel, men hva gjør jeg med den?

Dette er den morsomme biten.

Enhver yixing kanne bør sees på som et råmateriale. Når man får dem er de gjerne støvete og lukter intenst av leire. De må derfor settes i stand før bruk.

Først må kannen legges i en kjele med rent, kaldt vann, gjerne en stålkjele.
Varm opp kjelen på komfyren med kannen i til den når kokepunktet og hell en neve teblader av den typen du vil bruke kannen til oppi kjelen. Om du vil at dette skal være en pu er kanne, bruker du pu er blader, om du vil ha en kanne til tie guan yin bruker du tie guan yin osv.
Kok kannen med teen i kokevannet i ca fem minutter før du siler ut bladene og lar kannen koke i en halvtime til i teen. Deretter tar du ut den tekokte kannen og lar den lufttørke et skyggefullt og tørt sted.

Når du først har kommet så langt kan du bruke den som en vanlig tekanne, mer eller mindre. Bortsett fra:

• Unngå såpe, alltid. Uansett.
• Unngå også å oppbevare kannen i nærheten av ting mer sterk lukt, som andre teer. Leiren er som sagt porøs og tar til seg smak.
• Alltid ta ut alle bladene etter tillaging av te, skyll i varmt vann og tørk av med en myk klut. Kannene må aldri bli stående med te i da de vil kunne mugne. Dette er et levende materiale og må behandles deretter.

Hvis du føler deg klar til å inngå et forhold til en slik kanne kan du se på bildene i nettbutikken eller kontakte oss for å se ulike typer yixing-kanner.

Puerh [les mer...]]]> Puerh-teen dyrkes kun i Yunnan-provinsen i Kina og er et av merkevarene derfra. Teen er kjent å dufte av høstløv, skogbunn, lakris og honning og har en unik og umiskjennelig smak. Det mest unike med teen er at den ikke kommer på markedet som er ferdig produkt, men utvikles over tid med lagring, slik som årgangsvin.

Puerh begynner som grønn te, maocha. Tebladene behandles skånsomt for å hindre uønsket oksidering og etter tørking og risting i panne blir den sendt til fabrikk for å presses. Puerh presses i mange former, men de to vanligste er i kakeform (bingcha) og i bolleform (tuocha). Teen kan nå drikkes og har et skarpt preg som er typisk for grønn te. Fargen er lys gul og teen kan virke tynn.

Det som så skjer er at teen begynner å leve sitt eget liv. Så lenge teen overlates til seg selv vil smaken bli rundere og få det umiskjennelige høstpreget som puerh er kjent for. I tillegg vil teen bli rødere i fargen. Denne prosessen tar flere år å gjennomføre og det kan gå opptil ti år før teen har fått det preget man ønsker. Årsaken til dette er at mikroorganismer i teen bryter ned teen sakte over tid, noe som også forklarer den karakteristiske duften av høst.

Selvmodnet, rå puerh kalles gjerne for sheng. Det finnes også en metode for å modne teen i fabrikken. Teknikken som gjerne kalles koking er egentlig en slags komposteringsprosess der man oppbevarer tekakene fuktig og på rundt 40 grader slik at man over seks til tolv måneder får lagd en te som ville tatt ti år å få frem på naturlig vis. Denne typen te omtales som shu.

Puerh er derfor ikke sort te slik vi kjenner det. Selv om fargen kan likne, så er det en helt annen prosess som har skapt teen og som gir helt andre smakstoner enn det en darjeeling eller en ceylon-te kan gi. Jeg kan sterkt anbefale å prøve den ut hvis du er en erfaren tedrikker.

Øystein Alsaker, Te med stor T.

Den nordiske tesermonien består i å helle kokende vann over litt teblader i en [les mer...]]]> Mange dårlige te-erfaringer kommer fra tørr og gammel te eller tynn, dårlig tillagd te. Men en kopp te er ikke bare en kopp te. Noen teer kan legges løsbladet i koppen og drikkes uten mer dikkedarier, andre krever pinlig nøyaktighet og spesialutstyr.

Den nordiske tesermonien består i å helle kokende vann over litt teblader i en liten klype i en stor kopp. Dette fungerer med de fleste svarte teer, bortsett fra at de aller fleste bruker altfor lite te. Det er ingenting galt med store kopper, men husk at mengden te må justeres opp også. Rundt regnet kreves en toppet teskje te til en desiliter vann. Store tekopper kan ta 4-5 dl. Bruk gjerne en kanne, flergangsfilter eller en større teball til større mengder te. Trekketid på tre til fem minutter pleier å gjelde for de aller fleste svarte teer. Et unntak er Darjeeling 1st flush, som er mer som en grønn te og bør trekke på ikke helt kokende vann i ett til to minutter.

Pose-te er ofte knuste blader som avgir smak veldig fort og bør trekke i ett til to minutter med kokende vann. Her er mengden te allerede bestemt for deg, så bruk flere poser om du har en større kopp enn 1-1,5 dl.

Når det gjelder grønn te er det stor forskjell på kinesiske og japanske. De kinesiske er enkle å ha med å gjøre og kan stort sett legges helbladet i en kopp, helles vann over og drikkes. En kan godt ta tre-fire avtrekk av de samme bladene etter hverandre. De fleste kinesiske grønne teer er helbladet, altså ikke brutt opp. Det vil si at de ikke blir bitre heller. Mengden justeres etter smak. Disse teene kan også trekkes. Ett til to minutter holder for å få ut smaken og virkestoffene (antioksidanter og vitamin c).

Japanske teer krever år med kunnskap å mestre. Et behagelig avtrekk får en ved å bruke vann på ca 75 grader, 2 gram te pr. dl og la det trekke i ett minutt. Egne senchakanner gjør det lettere å justere mengden og sikrer at teen siles grundig. I motsetning til kinesiske teer er det med de japanske svært viktig at ikke noe av tebladene kommer i koppen. Japansk matcha-te er helt pulverisert og skal vispes ut i egne boller med en bambusvisp. Dette er den teen som brukes i den japanske tesermonien, chanoyu.

Puerh regnes som en svart te her, men er en egen kategori i Kina. Dette er en ny te for de fleste i Norge. Den er gjæret og langtidslagret, tåler alt og smaker fantastisk. En presset tekake av puerh kan ligge i flere tiår om den får ligge varmt, fuktig og vekke fra sollys. Den kan trekkes over lengre tid enn andre teer uten å bli bitter, men trekkes stort sett på samme måte som svart te eller kinesisk grønne te. Vi glemte en gang en kanne puerh på samovaren over helgen. Da vi varmet den opp igjen på mandag var den ikke bare drikkbar, men utrolig fyldig og god.

Oolong-teer er har ofte store blader og egner seg best i kanne. Hvis ikke bladene får folde seg helt ut, smaker teen lite eller ingenting. Disse trekkes med kokende eller nyoppkokt vann i 5-8 minutter. Du kan godt prøve å ta litt av på mengden te og redusere tiden til ett til to minutter. Det gir en spissere, kraftigere drikk mens de mer langtrukne får frem fylde og sødme.

Dette burde gi gode forutsetninger for å trekke en god kopp te. Lykke til!

Tone Wasbak Melbye, Te med stor T.

Te er like mangfoldig som vin. Hvor teen dyrkes, hvordan [les mer...]]]> I de siste årene har det kommet et større utvalg av nye, spennende teer i spesialbutikker og på internett. Her følger en liten guide til hvordan en skal kjenne igjen god kvalitets-te, hvordan en skal oppbevare den, og hvordan en skal tilberede et utvalg av disse.

Te er like mangfoldig som vin. Hvor teen dyrkes, hvordan bladene tørkes og til og med hvordan bladene rulles, påvirker teens smak og aroma. All ekte te er fra planten camelia sinensis. Alt annet, som for eksempel kamillete, nypete eller blåbærte kategoriseres som urteavtrekk.

For å kjenne igjen en god te er det viktig å se på bladene. Dette er vanskelig om en bestiller over nett, men de fleste steder vil kunne opplyse om innhøstingsdato. Grønn te skal ikke være eldre enn et år. Teen skal være oppbevart lufttett og lystett. Poser som ikke er godt nok lukket vil få bladene til å tørke inn og forringer smaken. I en spesialbutikk med te i løsvekt, kan en se om bladene ser grønne og friske ut eller om de har begynt å bli grå. Selv om teblader skal være tørket, skal de fortsatt ha en frisk farge og ikke knase når en ruller dem mellom fingrene. Det skal være et tynt lag med beskyttende olje utenpå bladene som gir dem glans og hindrer at de blir dårlige. Dette er naturlige eteriske oljer som finnes i tebladene, men som vil fordampe over tid. Disse oljene er også med på å gi teen smak. Uten dem vil teen kanskje lukte sterkt, men smake lite. Derfor er det viktigere å gå etter utseende på bladene enn lukt når en kjøper te.

En annen ting å se etter er størrelsen på bladene. De fineste teene er lagd av knopper eller små blader, mens de grovere er lagd av større blader. Oppmalt te, som de fleste svarte teer, er nødvendigvis vanskelig å bedømme ut i fra dette. Men om du ser etter en av de dyrere grønne teene bør bladene være hele og små.

Av de nye teene som har kommet på markedet vil kanskje noen kjenne igjen navn som Sencha, Long Jing, Puerh, oolong eller hvit te. Av disse er oolong og hvit te kategorier, omtrent som hvit eller rød vin, mens Puerh og Long Jing spesifikke tetyper, som Riesling. I likhet med vin er disse teene også knyttet til stedet de lages. Det lages kopier av alle disse teene andre steder, men de ekte utgavene begrenser seg til et geografisk område.

Long Jing er en grønn te. Den dyrkes i en liten by rett utenfor Shanghai og er en av verdens mest kjente teer. Den er lett å kjenne igjen på de flate, lett spisse bladene. En teskje av disse bladene kan legges i en middelstor kopp. Deretter koker du opp vann og lar det stå til boblene har gitt seg før du heller vannet over bladene. Det er egentlig ikke nødvendig å trekke denne teen, den blir ikke bitter. Men de som ikke vil ha bladene i munnen kan la den trekke i en kanne i 3 minutter. Tekanner er alltid den beste måten å trekke te på, for da får bladene utfolde seg helt. Bladene kan brukes til 2-3 trekk til. Denne teen smaker mildt og litt kastanjeaktig.

Puerh kommer fra Yunnan-provinsen i Kina og er en av de eldste typene te vi kjenner til. Den er den eneste teen som blir bedre ved lagring. En god Puerh kan godt være 50-60 år gammel, men da koster den tilsvarende en vellagret vin. Teen blir mildere og fyldigere jo lengre den lagres. Puerh er også lett å tilberede. Den kan godt kokes som gammeldags kokekaffe eller trekkes i 5 minutter i kanne. Vannet bør være kokende for å få ut all smaken. Det er nesten helt umulig å mislykkes med denne teen, men den kan bli litt svak hvis det er for lite blader i forhold til vann. De vanlige 2 teskjeer pr. desiliter gjelder også her. Denne teen markedsføres ofte som slankete. I Kina brukes den gjerne om vinteren for å få fart på blodomløpet og for å få varmen i seg, men det er ingen studier per i dag som påviser noe vekttap. Derimot er den fyldig, smaksrik og god. Den smaker på sett og vis høstlig, eller slik som høsten bør være.

Oolong er som sagt en kategori av te. Når man lager grønn te blir bladene tørket. Når man lager svart te, blir bladene i tillegg rullet og knust lett, så ulike stoffer i bladene reagerer med luft og danner nye sammensetninger. Oolong er grønn te som har begynt å endres til svart te, men prosessen stoppes før teen er helt kategoriserbar som svart. Den er altså en mellomting mellom grønn og svart te. På dette stadiet er det gjerne blomsteraktige og fruktige smaker som kommer frem, så disse teene er ofte sødmefulle og lette. Virkelig god oolong har sammenrullede blader for å bevare smaken best, for disse lette smakene forsvinner fort. Det meste av oolong-te vi får tak i her, er derimot de billige typene med grove, store blader som ikke er rullet sammen. De kan være gode nok, men er ofte ganske pregløse. På grunn av de tett rullede bladene skal oolong trekkes i kokende vann i 5-8 minutter. Bladene må folde seg helt ut før smaken kommer frem. Det kan være en fordel å forvelle teen. Det vil si å helle kokende vann over, la det trekke i noen sekunder og helle vekk dette første avtrekket før du heller på mer vann. Dette forsikrer at bladene åpner seg skikkelig og at smaken kommer til sin rett.

Hvit te er nesten helt ubehandlet. Det er teblader i sin reneste form. Bladene er tørket raskt og skånsomt. De fineste hvite teene, som silver needle, er nye skudd av teplanten. Av og til blir knoppene håndrullet til små ringer, ofte kalt jaderinger, eller til spiraler. Noen grovere hvite teer, som Bai Mu Dan (noen steder kalt Pai Mu Tan), lages gjerne av større blader, men på samme skånsomme fremgangsmåte. Disse teene er veldig lette, kanskje av og til for lette for en uvant gane, men de har en fantastisk oppkvikkende effekt. Hvit te trekkes som Long Jing, med nesten kokende vann i tre minutt eller bare med bladene i en kopp. Selv de rimeligste av disse teene er gode for å berolige magen eller for å rense hodet etter en kveld på byen. Skal du ha virkelig høy kvalitet, bør du se etter små hår, som en lett pels, på bladene. Disse kalles ofte bai hao, og er et tegn på førsteklasses hvit te.

Hvordan kjenne igjen gode teblader?

For å kjenne igjen en god te er det viktig å se [les mer...]]]> Det er ikke så vanskelig å bli tekjenner. Det viktigste er å kunne bedømme bladenes kvalitet for seg selv og i forhold til typen te. Her er noen tips om te generelt og om noen av de mest eksklusive tetypene.

Hvordan kjenne igjen gode teblader?

For å kjenne igjen en god te er det viktig å se på bladene. Om du bestiller over nett, går det an å be om innhøstingsdato. Grønn te skal ikke være eldre enn et år. Teen skal dessuten være oppbevart lufttett og lystett. Poser som ikke er godt nok lukket vil få bladene til å tørke inn og resultatet blir de tørre, smakløse bladene mange har lært å forbinde med te. I en spesialbutikk med te i løsvekt, kan en se om bladene ser grønne og friske ut eller om de har begynt å bli grå. Teblader skal ha en frisk farge og ikke knase når en ruller dem mellom fingrene. Et tynt lag med beskyttende olje skal ligge utenpå bladene og hindre at de mister smaken. Dette er naturlige eteriske oljer som finnes i tebladene, men som vil fordampe over tid. Derfor er det generelt viktigere å gå etter utseende på bladene enn lukt når en kjøper te.

En annen ting å se etter er størrelsen på bladene. De fineste teene er lagd av knopper eller små blader, mens de grovere er lagd av større blader. Oppmalt te, som de fleste svarte teer, er nødvendigvis vanskelig å bedømme ut i fra dette. Men om du ser etter en av de dyrere grønne teene bør bladene være hele og små.

Kinas mest eksklusive teer

Noen av verdens beste teer er kinesiske teer av knopper eller hele blad. Disse er oftest grønne eller hvite teer som kjennetegnes av fyldige, men subtile smaker. Blant navnene som begynner å bli kjent her er Long Jing, Silver Needle, Bai mu dan (Pai mu tan) og Puerh. I motsetning til for eksempel japanske teer, er det veldig vanskelig å ikke lykkes med tillagingen av disse. De blir ikke bitre og mengden te påvirker bare hvor sterkt brygget blir. Noen teer blir helt ødelagt om måleforholdene ikke er presise, men kinesiske teer av denne kvaliteten er nesten umulig å slå feil med. Bladene kan trekkes 3-4 ganger uten å miste smaken.

Long jing (også kjent som Dragonwell) er en grønn te. Den dyrkes utenfor Shanghai og er en av verdens mest kjente teer. Den er lett å kjenne igjen på de flate, lett spisse bladene. Disse kan ha et litt tørrere preg enn det som ellers er tilrådelig på grunn av den flate formen som gjør at de glinser mindre. Bladene skal likevel være myke og ha en frisk grønnfarge. Det er ulike størrelser på bladene, de aller minste er regnet for å være de fineste. Men den særpregete, runde kastanjesmaken til Long Jing får du derimot ved teer av middels kvalitet. Mange foretrekker derfor litt større blader. Pass uansett på at bladene er hele og ikke brukket. Brukne blader gir bitter te.

Puerh kommer fra Yunnan-provinsen i Kina og er en av de eldste typene te vi kjenner til. Den er den eneste teen som blir bedre ved lagring. En god puerh kan være 50-60 år gammel, men disse er uhyre sjeldne. Oftest ligger de på mellom 6-10 år. Teen blir mildere og fyldigere jo lengre den lagres. Pu er kan godt kokes som gammeldags kokekaffe, vannet bør helst være kokende for å få ut all smaken. God puerh skal ha en litt jordaktig, aromatisk duft. Billige varianter lukter fjøs. Igjen er hvor kraftig du liker teen en smakssak, men her er det en fordel å gå etter nesen. Fargen på bladene skal være rød, nesten terrakotta. For mørke blader kan tyde på at de ikke har blitt lagret godt nok. Puerh kalles gjerne rød te, men er egentlig en klasse helt for seg selv.

Bai mu dan skrives også noen steder som Pai mu tan. Dette er en hvit te, noe som betyr at den er nesten ubehandlet. Bai mu dan er ofte en blanding av store og små blader, gjerne de første og andre bladene på teplanten etter knoppene. Dette gir en grovere te med mindre fylde, men med en blomsteraktig smak. Disse bladene skal gjerne være litt vridd, ikke tørket flatt. Dette gjør at smaken slippes ut jevnere under trekkingen. I tillegg holder bladene på smaken lenger under oppbevaring. Finere utgaver har også med knoppene i tillegg til bladene. De ser ut som små furunåler, noe som gir opphav til navnet på neste te.

Silver needle er te laget bare på knopper av teplanten. Disse er som navnet tilsier, lange, spisse og sølvgrå. De inneholder mest av de sunne stoffene og gir en meget fyldig drikk. Det finnes også ulike graderinger av denne teen, den mest utbredte er grad av bai hao. Bai hao er små hår som gir knoppene et loddent utseende. Disse sier blant annet mye om vekstvilkår, klima og om planten har vært høstet med omhu. Knopper med mye bai hao er de aller fineste. Silver needle skal også ha smidige blader og ikke knekke for lett når du bøyer dem, da har teen tørket og mistet mye av smaken. Helt bøyelige skal de heller ikke være, da kan det være at de ikke er tørket godt nok. Disse lukter lite, så her er det bare utseendet å gå etter.

Uansett hvilken te du velger er det viktigste å se på bladene. Er de friske i fargen? Myke å ta på? Hele? Hvis de i tillegg har vært oppbevart vekke fra lys, luft og varer med sterk lukt er det antagelig et godt kjøp. Så er det bare å gå hjem, koke vann og nyte sin te.

Tone Wasbak Melbye, Te med stor T.

I de siste årene har det blitt mer og mer fokus på te sine helsebringende effekter. Særlig grønn te har vært markedsført som helsebringende. Men er dette bare en reklamejippo, eller har markedsføringen noe for seg?

Hva er te?

Te er blader fra camelia sinensis, en buskvekst med kinesisk opphav. Alt annet, som rooibush, blåbærte [les mer...]]]> Te og helse

I de siste årene har det blitt mer og mer fokus på te sine helsebringende effekter. Særlig grønn te har vært markedsført som helsebringende. Men er dette bare en reklamejippo, eller har markedsføringen noe for seg?

Hva er te?

Te er blader fra camelia sinensis, en buskvekst med kinesisk opphav. Alt annet, som rooibush, blåbærte og kamillete, er å regne som avtrekk. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om ekte te, altså camelia sinensis. Andre urteavtrekk har antagelig sine respektive helsefordeler, men de vil variere fra avtrekk til avtrekk, noe som er for mange til å ta med i en enkel artikkel. Et fellestrekk ved disse er at de sjelden inneholder koffein. Avtrekk av rooibush har blant annet blitt markedsført som helsefremmende, først og fremt som et koffeinfritt alternativ til te og kaffe.

Grønn eller svart?

Både grønn og svart te kommer fra samme plante. Grønn te er så vidt tørket eller lett ristet. Bladene plukkes tidlig om våren, ofte så tidlig som midt i februar. Det er helst knoppene eller de helt ytterste bladene som brukes til grønn te. Etter at bladene er plukket, får de dehydrere i noen døgn. Når bladene er myke, blir de soltørket eller ristet over ild. Ulik temperatur på ilden gir ulik smak på teen. I noen tilfeller brukes også spesielle tresorter til ristingen for å få frem en lett kastanjeaktig smak i teer som long jing.

Svart te er oksidert, altså luftbehandlet. Dette gjøres ved at bladene brekkes opp i større eller mindre grad mens eller før de blir tørket. De dyreste svarte teene blir bare så vidt brutt opp i kantene, mens te av lavere kvaliteter blir knust i småbiter. Disse teene er altså oksidert, og ikke fermentert som det har vært vanlig å si. Den eneste teen som gjennomgår en fermenteringsprosess, der det faktisk er bakteriekultur med i bildet, er pu er. Lite annet er kjent med fremstillingen av denne teen fra Yunnan, som her selges som rød te.

Teens kjemi

Te inneholder en rekke kjente og ukjente stoffer. Blant annet inneholder te over femti ulike typer polyfenoler, bare noen av disse har blitt forsket på. Polyfenolene er det som gir teen smak, og grønn og svart te inneholder ulike polyfenoler.

I tillegg til polyfenolene, inneholder te, både grønn og svart en del antioksidanter, blant annet i form av vitamin C.

Te inneholder også koffein. Koffeininnholdet i svart te er på grunn av tillagingsmåten høyere enn i grønn te. Det har vært vanlig å kalle koffeinen i te for tein for å skille den fra kaffe, men det er det samme stoffet kjemisk sett.

Dessuten inneholder te diverse lettflyktige oljer, som gir mye av den umiddelbare aromaen. Det er også små mengder sink og folsyre, samt fluorider, i te.

Te inneholder også tanniner, som kan hjelpe til med opptak av jern i kroppen.

Grønn te og antioksidanter

Det er stort sett grønn te som forskes på, og noe av det som har vært fremmet mest i markedsføringen av grønn te er dens innhold av antioksidanter. Akkurat hvor mye antioksidanter, eller hvor mye grønn te har i forhold til svart te, er det vanskelig å finne noen entydige data på.

Te har et høyt innhold av fytokjemikalier i form av flavonoider. De typene flavinoider som det er mest av i te, er catechiner og flavonoler. Sistnevnte er vist å virke som svært sterke antioksidanter og vern mot frie radikaler. (Rice-Evans 2000, Giugliano 2000). En mulig forklaring til at te er såpass effektivt, er at det kan oppstå en synergieffekt mellom de ulike flavinoider som er i teen.

Det er likevel et åpent spørsmål om tilføring av antioksidanter gjennom kosthold hjelper, siden antioksidanter egentlig skal dannes i kroppen. Undersøkelser med både svart og grønn te har derimot vist at begge typer te øker produksjon av antioksidanter i blodet. (Rice-Evans 2000).

Polyfenoler og kreftrisiko

En av de tidlige undersøkelsen ble gjennomført i 1986 av Keck School of Medicine of the University of Southern California, Rutgers University og Shanghai Cancer Institute Denne undersøkelsen fulgte 18244 menn mellom 45 og 64 i Shanghai. 190 tilfeller av magekreft og sammenlignet disse med en testgruppe på 772 uten kreft I undersøkelsen ble polyfenolnivået i urinen målt, med særlig vekt på typen epigallocatechin (EGC), som er en av dem funnet i grønn og svart te. Undersøkelsen viste et høyt innhold av EGC i urinen hos testpersonene som ikke hadde kreft.

En av de mer omfattende undersøkelsene ble foretatt av senter for folkehelse ved Karolinska instituttet i Sverige. De gjennomførte en studie for å undersøke om tedrikking førte til mindre eggstokkreft. 61 057 kvinner mellom 40 og 76 år ble undersøkt i forhold til en liste på 67 ulike matvarer mellom 1987 og 1990. Testpersonene som rapporterte tedrikking viste seg å være mindre utsatt for eggstokkreft. I gjennomsnitt tilsvarte en kopp te om dagen 18 % mindre sjanse for eggstokkreft.

Koffein. Sunt eller ikke?

Te inneholder som nevnt koffein. Faktisk inneholder et teblad ikke mye mindre koffein enn en kaffebønne. Men mengden teblader som trengs for en kopp te er så mye mindre enn mengden kaffebønner som trengs til en kopp kaffe at det totale innehold av koffein i en kopp te blir omtrent halvparten av en kopp kaffe. I en kopp svart te er det ca 32 mg koffein. Dette er akkurat nok til å oppnå en merkbar effekt på humør og prestasjonsevne. (Lieberman m.fl. 1987).

På grunn av fremstillingsmåten, inneholder svart te mer koffein enn grønn. Dette er ikke fordi innholdet øker, men fordi koffeinen ikke trekkes så lett ut av bladene når de er hele.

Studier relatert til koffeininnholdet i te er stort sett gjennomført med tanke på koffein som katalysator i vektreduksjon. Bortsett fra sine vanndrivende effekter er koffein stimulerende på det sympatiske nervesystem, noe som kan være med å øke stoffskiftet.

Dulloo m.fl. (1999) viste i et klinisk forsøk, at ekstrakt av grønn te øker døgnenergiomsetningen og fettforbrenningen hos mennesker. Forsøket bestod av å gi en 10 friske menn et ekstrakt av grønn te med høyt innhold av catechiner og koffein. I tilfeldig rekkefølge skulle det gis te-ekstrakt, koffein og placebo ved henholdsvis frokost, lunsj og middag. Sammenlignet med placebo viste teekstrakten en stigning på 4% i døgnenergiomsetningen samtidig med, at fettforbrenningen steg. Urinutskillelsen av stresshormoner var høyere ved behandlingen med teekstrakt, hvilket tyder på, at effekten på stoffskiftet skyldes økt aktivitet i det sympatiske nervesystem.

Behandling med koffein i samme dose som teekstrakten, hadde ingen effekt på stoffskiftet. Ut i fra dette er det rimelig å anta at det ikke er koffeinen i teen alene som gir denne effekten, men en synergieffekt av ulike stoffer.

Konklusjon

Mye kan tyde på at te har flere helsebringende effekter. Selv om de fleste forsøkene har vært gjort med grønn te, forekommer stoffene som har vist seg å være virksomme ikke mindre i svart te. Om man velger grønn eller svart te har altså lite å si for innhold de fleste helsebringende stoffer. Siden konsentrasjonene av te har viste seg å ha noe å si, er det derimot grunn til å tro at rene teer har større helsebringende effekt enn de blandet opp med smakstilsetninger eller andre planter. Med mindre disse skulle vise seg å ha en positiv synergieffekt.

Tone Wasbak Melbye, Te med stor T.

Har du [les mer...]]]> Nettbutikken er nå åpen! Velkommen inn for en titt på hva vi har å tilby. I første omgang vil du finne et utvalg førsteklasses te av ulike typer. Både grønn og sort te, oolong og pu-erh er representert. I løpet av kort tid vil du også finne kopper, kanner og annet te-utstyr i butikken.

Har du spørsmål eller forslag, kontakt oss gjerne på mail eller via skjemaet du finner i nettbutikken.